Bagger skal komme, bagger skal henrulle...

* Tar det meste - Lowepro Stealth Reporter 650 AW - var den siste store fotobaggen jeg kjøpte.

Eller "memories of photobags passed". Man blir litt lyrisk når det gjelder omtalen av disse trofaste reisepartnerne som har fulgt deg nesten uten å kny fra kontinent til kontinent og land til land. Tenkte å skrive litt om noen  løsninger for å transportere fotoutstyr jeg har prøvd opp gjennom årene, og som jeg ikke finner norske omtaler av på web.

Forutsetninger for de jeg omtaler her er at de er base-løsninger: Dette er dem som skal brukes for å bære det man trenger for å jobbe, fotografere og nyte litt sølle fritid på reise hjemmefra til dit du skal. Og det skal være mulig å ta med på fly som handbagasje. Når jeg er framme, laster jeg som regel om til litt mer komfy oppsett.

La oss starte med den som definitivt leder når det kommer til plass. Der nådde jeg foreløpig toppen med en lowepro stealth reporter 650aw . Denne serien av proffe bagger kombinerer diskret design med en type brukervennlighet journalister er glad i. Den er revampet og kommer nå i en serie hvor "D" er lagt til modellnummeret, og orange detaljer pynter opp (...). Dette er en bag som tar vanvittige mengder utstyr. Basis+ er med to kamerahus, to teler, to spesialobjektiv (fisheye og macro) og to smør- og brød-objektiv *), blits, pc, batteriladere, batteri, pda, notisblokk, penner, backuplager, stativ, sokkeskift,  klarte jeg å topplaste den til 21 kilo. Det er altfor tungt, sjølsagt, men den maktet det uten å gi etter på noen punkter.

Dette er en skulderbag godt polstret skulderreim og med handreim. I tillegg er det feste for belte og ryggsekkreimer ("shoulder harness"). Selv med ordinær basis pakking er man inne på 10-12 kilo, med hus med batterigrep og objektiv, en tele og et par objektiver samt pc og ladere. Da er den til å leve med, men ikke noe man er lykkelig over å gå rundt med i mange timene. 

Dette var den siste store skulderbag-en jeg har hatt. For det blir for enkelt å fylle den for full, og da blir den en prest og en plage framfor en hjelp. I tillegg til ergonomi er det også sikkerhet, en skulderbag kan falle av en skulder og gi ømfintlig utstyr bank. Og selv om en tung bag ikke er enkel å stjele, kan skadene som følger av forsøket være ille nok. Han jeg solgte den til ga meg tilbakemelding etter noen måneder at han var storfornøyd med go'kjøpet, så jeg håper han ikke var like lett fristet som meg...

Ryggsekker er et sikkert og behagelig valg, og etter Stealth Reporteren (SR650)  forsøkte jeg først en Domke-ryggsekk, Domke OutPack Photo Backpack som kort og godt blei for stor. Den var også designet for romfart: Med samme pakking som maksimalt i SR 650 følte jeg at den artet seg som ryggsekken til en astronaut på månelanding. Ikke særlig elegant i norsk skogrikt lende, og kun egnet på fly med mye godsnakk med flyvertene. Til gjengjeld er det et av de raskeste salgene noensinne, Domke er et kvalitetsmerke med mange tilhengere. 

En bedre egnet sekk var Lowepro Compurover AW, som blei den neste utvalgte. CompuRoveren har en liten fotobag nederst, et rom for nødvendigheter i rommet over og en lomme for en pc med det jeg tror er 17-tommer widescreen. Schwæær pc, iallefall. Skilleplaten/"Golvet" mellom øvre og nedre del av sekken kunne fjernes, og den polstrete kamerainnsatsen kunne tas ut. Slik kunne man få en pc-ryggsekk med stort forrom. 

Fleksibiliteten er med andre ord imponerende. Kamerainnsatsen  har plass til et hus med objektiv, to-tre objektiver (avhengig av om det er med en tele eller ei) og blits. I nødvendighetsrommet gikk stort sett ladere, batterier, filtere, minnekort og sånt. Lommer i hele frontomtådet ble brukt til alle småting, inkludert hurtig tilgang til flybilletter. Stativfesteordningen til denne baggen er veldig fleksibelt og tålte helt fint å være mellomlager for flaske eller aviser. Reimene var både polstret og figurformet, og hadde sekken hatt skikkelige luftekanaler på ryggen kunne den vært super å bære (dette skal være rettet opp i nyere modeller). Standard pakket veies den inn på rundt 10 kilo, men smekkfull kunne den dra 15 kilo.

Nedsiden var spesielt at rommet mellom øvre og nedre del var for svakt, noe som gjorde at det ofte ség ned i fotorommet. Dette var spesielt kjelkete når man skulle ha tak i fotoapparatet i en håndvending, det blei noe plunder uten like. Spesielt når dette skjedde i radarskanning på flyplasser var det...plagsomt. Ute i felt var det nesten verre, fordi balansen i sekken blir så feil at den ikke kan stå oppreist uten støtte. Når man skal ha tak i noe i fotobagbunnen, detter den over i nærmeste søleplett. Sammen med bæreordningen gjør det sekken lite egnet i jobbsammenheng og ved flyreiser. Men som fleksibel tursekk er den helt konge.

CompuRoveren blei bytta ut med en ny Lowepro. For øyeblikket, det vil si det siste to årene **), har jeg brukt Lowepro Fastpack 350 som base. Om lag samme lastekapasitet som CompuRoveren, men med hurtigtilgang til fotoapparat fra siden og med skikkelig lufteordning i ryggen har den fulgt meg kloden rundt halvannen gang. Og til masse steder i mellomtida.

Bildene er fra produsentene. Norsk distributør av Lowepro er pr-foto, http://pr-foto.no. Domke har ikke norsk representant for tida.

*) Anglisisme, dette betegner objektivet man bruker mest og sånn til hverdags - smør- og brødmaten, altså. 

**) Tida går fort når man har det gøy :-)